I regjeringens strategi «Ytringsberedskap – Nasjonal strategi for eit ope og opplyst offentleg ordskifte» vektlegges internasjonalt samarbeid for å forsvare demokratiske verdier. 

Hatefulle ytringer, desinformasjon og propaganda omtales som alvorlige trusler mot det offentlige ordskiftet, og Norge skal være en tydelig forsvarer av ytringsfriheten i multilaterale fora.

Likevel er det et tydelig tomrom; utfordringene som forfulgte og sensurerte kunstnere møter, nevnes knapt. Kunstnerisk ytringsfrihet trekkes inn, men uten konkretisering av hva det innebærer for dem som risikerer represalier, eksil eller yrkesforbud.

Mens journalister løftes fram som særlig utsatt gruppe, omtales ikke kunstnere og kulturarbeidere på samme måte. Dette er problematisk. 

Rapporter fra Safemuse og Freemuse viser at kunstnere i mange land er svært sårbare, ofte i likhet med, eller mer enn, journalister. De kan risikere fengsling, vold eller livstruende straff bare for å uttrykke seg gjennom kunst. Likevel overses denne dimensjonen i regjeringens rammeverk.

Heller ikke praktiske hindringer for kunstnere som søker sikkerhet nevnes. UDIs behandling av visumsøknader er tidkrevende og preget av mistillit. Krav om at hele livsoppholdet må være disponibelt på norsk bankkonto gjør det ofte umulig for forfulgte kunstnere å komme til Norge, i strid med UNESCO-konvensjonen om kulturelt mangfold.

Regjeringen omtaler Norges internasjonale rolle, men problematiserer ikke hvordan norsk forvaltning kan undergrave menneskerettslige forpliktelser.

Gjennom residenser i Oslo og Hvitsten skaper Safemuse trygge pusterom for kunstnere, med nettverk og oppfølging som gjør det mulig å fortsette å skape. Dette arbeidet er ressurskrevende og viser at manglende institusjonell støtte begrenser Safemuses muligheter.

Regjeringens strategi fremhever prinsipper og multilaterale prosesser, men ignorerer de konkrete hindringene kunstnere støter på i møte med norske institusjoner. Dette kan føre til at Norge fremstår som en sterk forsvarer av ytringsfriheten internasjonalt, samtidig som man neglisjerer forpliktelsene overfor kunstnere i praksis.

Å forsvare ytringsfrihet krever mer enn kritikk av sensur i autoritære stater; det krever også at byråkratiske barrierer og konkrete sårbarheter for kunstnere møtes.

Safemuse vet hvordan dette kan gjøres, men dagens system legger unødige hindringer i veien. Regjeringen bør integrere disse erfaringene for å sikre at kunstnere kan fortsette å skape og delta i samfunnet.

Innlegget ble publisert i Dagsavise den 10. okt 2025: https://shorturl.at/Z7HHh