Det har blitt langt vanskeligere for menneskerettighetsforsvarere å få visum til Norge og andre Schengen-land. Dermed hindres de i å delta der beslutningene tas, og vi bidrar til å svekke kampen for rettigheter og demokrati.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Amnesty Internationals nye rapport «Closing the Door» dokumenterer hvilke hindringer menneskerettighetsforsvarere står overfor når de forsøker å få korttids-visum for å kunne delta på konferanser, drive påvirkningsarbeid og bygge nettverk i Schengen-området, som Norge er en del av.

Menneskerettighetsforsvarerne er de som går i front for å verne om våre rettigheter. De er advokater, journalister, forfattere, fagforeningsledere, musikere, kunstnere, ledere for minoriteter og urfolk, de jobber i menneskerettighetsorganisasjoner, er miljøforkjempere, lhbtiq+-aktivister, akademikere og studentaktivister. Mange gjør dette arbeidet under svært tøffe forhold.

De er viktige stemmer på de arenaene der menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper diskuteres. De må kunne drive påvirkningsarbeid der beslutningene fattes også internasjonalt. Og de må kunne møte eller bygge sine nettverk for å kunne stå sterkere når presset mot dem øker.

For mange av disse menneskene er det visumplikt for å få innreise til en rekke europeiske og vestlige land, inkludert Norge. De siste årene har vi erfart at mange menneskerettighetsforsvarere strever med å få visum til Norge og andre Schengen-land. Mennesker som tidligere har reist mye internasjonalt, men alltid vendt hjem igjen, nektes nå Schengen-visum.

Amnestys rapport om europeiske lands praktisering av Schengen-visum-regler viser at særlig menneskerettighetsforsvarere fra Afrika, Asia og de som er muslimer utsettes for indirekte diskriminering, fordi de mange kravene for å få visum slår sterkere negativt ut for marginaliserte og diskriminerte søkere. 

Mange Schengen-land har ikke diplomatisk representasjon i landet der menneskerettighetsforsvareren bor. Da må de eventuelt foreta en reise som kan være både kostbar og farlig, for å få levert søknaden sin. De må ofte legge ved dokumentasjon på inntekt, eiendom og ekteskap, noe som kan være vanskelig, farlig, dyrt og tidkrevende. Ventetiden for å få svar på søknaden kan være lang, og om de får Schengen-visum, så får de det ofte så sent at reisen ikke lenger er aktuell.

Norge følger ikke opp viktige oppdateringer

I juni 2024 oppdaterte imidlertid EU sin såkalte «EU Visa Code Handbook» som er en praktisk veiledning for gjennomføringen av EUs Visa Code i Schengen-området, som Norge er en del av. Her åpner man for mer fleksible prosedyrer for å gi menneskerettighetsforsvarere Schengen-visum selv om de ikke innfrir alle krav som ellers legges til grunn for ordinært visum.

Siden 2024 er Norge forpliktet til å sikre at den oppdaterte EU Visa Code blir fulgt, men vi ser ikke at det skjer.

Norge satt i arbeidsgruppen som arbeidet for å få de nevnte oppdateringene på plass, og representanter fra regjeringen har signalisert at den oppdaterte EU Visa Code skal implementeres. Utlendingsdirektoratet har dessuten lenke til denne på sine nettsider. Likevel ser vi ikke noen endring av praksis.

Erfaringene våre viser at det er vanskelig også for menneskerettighetsforsvarere i vår del av verden å få Schengen-visum til Norge.

For russiske menneskerettighetsforsvarere utgjør det en sikkerhetsrisiko å oppgi personlig informasjon i søknaden. Det har også vært tidvise problemer med å få multivisum til Schengen for de russiske menneskerettighetsforsvarerne som skal delta på Barents Pride som arrangeres i Kirkenes, og som er et samarbeid mellom norske og russiske organisasjoner som jobber for skeives rettigheter.

Et annet eksempel gjelder en tyrkisk menneskerettighetsforsvarer som i sommer deltok på et arrangement i Norge. Han visste at han ville bli arrestert når han satte foten på tyrkisk jord, og ønsket derfor å få mulighet til å bli lenger i Norge og forlenge visumet. Den eneste mekanismen han da ble opplyst at han kunne bruke, var å søke asyl. Det ønsket han ikke fordi han var opptatt av i framtiden å kunne dra tilbake til Tyrkia for å fortsette sitt arbeid for skeives rettigheter i landet. Han ble arrestert ved ankomst til Tyrkia.

Venter på svar

Vi sendte i juli et felles brev til justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen der vi fremmet et knippe krav til norske myndigheter når det gjelder tidsavgrensede Schengen-visum for menneskerettighetsforsvarere. Vi venter på svar.

Når regjeringen også i statsbudsjettet legger opp til en reduksjon i Regionbevilgningen for Europa, Latin-Amerika, Afrika og Asia gir dette signaler globalt om at Norge ikke står opp for menneskerettighetsforsvarerne i praksis.

Vår oppfordring er at norske myndigheter så raskt som mulig sørger for å formidle «EU Visa Code Handbook» til alle aktører som mottar og behandler søknader om tidsavgrensede Schengen-visum til Norge, og at retningslinjene i håndboken blir implementert. Vi vil særlig framheve betydningen av å få en bedre tilrettelagt visumprosedyre som inkluderer et hurtigløp for behandling av søknader, og at det langt oftere innvilges Schengen-visum som varer lenger og gjør det mulig for menneskerettighetsforsvarere å ha mer enn én innreise i Schengen-området.

Norge liker å kalle seg en forkjemper for menneskerettigheter, og går i bresjen for beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere internasjonalt. Da må vi også åpne dørene for dem som faktisk kjemper for disse rettighetene der de er under press. I dag er vi med på å holde dem ute.

Debattinnlegg skrevet av:

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge

Maria Dahle, daglig leder i Human Rights House Foundation

Jostein Hole Kobbeltvedt, daglig leder i Raftostiftelsen

Ingeborg Moa, daglig leder i Menneskerettighetsfondet

Liv Tørres, avdelingsleder i internasjonal avdeling i LO

Henriette Reierson Johnstone, leder i SAIH

Celina Jerman Bright-Taylor, daglig leder i Safemuse

Jørgen Watne Frydnes, generalsekretær i Norsk PEN

Innlegget ble publisert i panorama nyheter den 5.nov 2025: https://shorturl.at/Qsdwf

Opening: November 6th at 6:00 PM–8:00 PM.

Exhibition: Nov 7, 2025 – Dec 21, 2025

__

In collaboration with Pikene på Broen and Tegnerforbundet – the Norwegian Drawing Center, we present the group exhibition Kunsten fanger . Through drawing, performance, film and conversations, the exhibition shines a spotlight on artists living in exile, and those who continue to work in authoritarian contexts. The exhibition thematizes exile both as a physical forced migration and as an internal exile, a state in which artists practice under risk in their homeland. The exhibition will be on display at Pikene på Broen in Kirkenes from May 28 to August 1, 2026.

Participating artists: Alicia Gorshenina (Russia), Anna Tolkacheva (Russia), Petr Sarukhanov (Russia), Saba Pouyeshman (Iran), Andrei Busel (Belarus), Vera Shysh (Belarus), Nurperi Orunbaeva (Kyrigistan), Thinh Nguyen (Vietnam).

Artistic Space and Freedom 

The theme of the exhibition goes beyond individual stories. It points to the structural conditions for the existence of art in a global landscape where freedom is being steadily constrained, and how artistic space must be continually negotiated. The boundaries of what artists are allowed to do shift as regimes increasingly restrict people’s freedoms. Some artists are imprisoned or forced into exile, while others must navigate subtly within ever-narrowing spaces. Artistic freedom thus appears as a fragile, negotiated space, constantly exposed to political and ideological changes.

The diverse voices in the exhibition demonstrate that the struggle for artistic freedom is not linear, but unfolds within varying degrees of visibility, risk, and resistance. For some, exile becomes a place from which they can speak freely, though from a distance. Others continue their work from within, in constant negotiation with those in power. 

At the Intersection of East, West and North

The project Art Captures originates from Kirkenes, a border town where Norway meets Russia, and where east, west and north overlap. Since 1996, Pikene på Broen has worked at the intersection of art and geopolitics, with an emphasis on dialogue rather than isolation. After Russia’s full-scale invasion of Ukraine in 2022, they consciously chose to continue their collaboration with independent Russian artists with the goal of supporting those who risk a lot to oppose the government.

By bringing together voices from different geographies and positions, the exhibition reminds us that artistic freedom is not an abstract idea, but a struggle fought repeatedly, in concrete places, by real people, with real consequences. 

__

Curator: Ingrid Valan / The Girls on the Bridge.

Coordinator and producer: Jon Lundell / Safemuse.

Exhibition producer: Hilde Lunde / Tegnerforbundet – the Norwegian Drawing Center .

__

About Pikene på Broen: Pikene på Broen is a collective of curators and producers based in Kirkenes, a town in northeastern Norway. Kirkenes is located 15 km from the Russian border and 50 km from the Finnish border, making it ideally positioned for cross-border collaboration and cultural exchange in the Arctic.

About Safemuse: Safemuse – Safe Havens for Artists is a non-profit organization dedicated to the fight for artistic freedom. It provides persecuted and at-risk artists with a safe place to live and develop their work. Artistic freedom of expression is a fundamental human right, essential for democracy and democratic development. Safemuse is built on the foundation of these universal principles of human rights and the promotion of artistic freedom.

About Tegnerforbundet – the Norwegian Drawing Center
Tegnerforbundet – The Norwegian Drawing Center works to show the breadth of the drawing field and to promote the discourse around drawing as an art form. The organization’s activities include exhibitions with both Norwe-gian and international artists, the drawing program UNG I TEGNING, various drawing-related events, the magazine NUMER, and its role as a union under Norske Billedkunstnere (NBK).

__

Files to download:

Curator’s text Norwegian

Curator’s text English

Press release Norwegian

Press release English

___

Events during the exhibition period:
‍

Friday, November 7:

6:00 PM / Theater play: Stage Reading: Vanya is Alive with Echo of Lubimovka. By Natalia Lizorkina, directed by Gulnara Iskakova. ‍ Language : English.

6:45 PM / Conversation: Actress Gulnara Iskakova and artist Saba Pouyeshman in conversation about artists and self-censorship. Moderated by Evgeny Goman, Pikene på Broen. ‍ Language : English.

‍

Saturday, November 8:

5:00 PM / Film screening: The most important is not to betray yourself . Documentary by Novaya Gazeta, an independent Russian newspaper.

5:30 PM / Film screening: Ivan Chai. A search volunteer buried 20,000 soldiers and his own son. Documentary by Novaya Gazeta, an independent Russian newspaper.

18:00 / Conversation: Novaya Gazeta journalist Tatiana Britskaya in conversation with Irina Ivanova, Pikene på Broen. Language: English.

__

The exhibition is supported by the Ministry of Culture and Fritt Ord

I regjeringens strategi «Ytringsberedskap – Nasjonal strategi for eit ope og opplyst offentleg ordskifte» vektlegges internasjonalt samarbeid for å forsvare demokratiske verdier. 

Hatefulle ytringer, desinformasjon og propaganda omtales som alvorlige trusler mot det offentlige ordskiftet, og Norge skal være en tydelig forsvarer av ytringsfriheten i multilaterale fora.

Likevel er det et tydelig tomrom; utfordringene som forfulgte og sensurerte kunstnere møter, nevnes knapt. Kunstnerisk ytringsfrihet trekkes inn, men uten konkretisering av hva det innebærer for dem som risikerer represalier, eksil eller yrkesforbud.

Mens journalister løftes fram som særlig utsatt gruppe, omtales ikke kunstnere og kulturarbeidere på samme måte. Dette er problematisk. 

Rapporter fra Safemuse og Freemuse viser at kunstnere i mange land er svært sårbare, ofte i likhet med, eller mer enn, journalister. De kan risikere fengsling, vold eller livstruende straff bare for å uttrykke seg gjennom kunst. Likevel overses denne dimensjonen i regjeringens rammeverk.

Heller ikke praktiske hindringer for kunstnere som søker sikkerhet nevnes. UDIs behandling av visumsøknader er tidkrevende og preget av mistillit. Krav om at hele livsoppholdet må være disponibelt på norsk bankkonto gjør det ofte umulig for forfulgte kunstnere å komme til Norge, i strid med UNESCO-konvensjonen om kulturelt mangfold.

Regjeringen omtaler Norges internasjonale rolle, men problematiserer ikke hvordan norsk forvaltning kan undergrave menneskerettslige forpliktelser.

Gjennom residenser i Oslo og Hvitsten skaper Safemuse trygge pusterom for kunstnere, med nettverk og oppfølging som gjør det mulig å fortsette å skape. Dette arbeidet er ressurskrevende og viser at manglende institusjonell støtte begrenser Safemuses muligheter.

Regjeringens strategi fremhever prinsipper og multilaterale prosesser, men ignorerer de konkrete hindringene kunstnere støter på i møte med norske institusjoner. Dette kan føre til at Norge fremstår som en sterk forsvarer av ytringsfriheten internasjonalt, samtidig som man neglisjerer forpliktelsene overfor kunstnere i praksis.

Å forsvare ytringsfrihet krever mer enn kritikk av sensur i autoritære stater; det krever også at byråkratiske barrierer og konkrete sårbarheter for kunstnere møtes.

Safemuse vet hvordan dette kan gjøres, men dagens system legger unødige hindringer i veien. Regjeringen bør integrere disse erfaringene for å sikre at kunstnere kan fortsette å skape og delta i samfunnet.

Innlegget ble publisert i Dagsavise den 10. okt 2025: https://shorturl.at/Z7HHh